Spiseforstyrrelser

Når tanker og adferd i forhold til mat, vekt og figur begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.

Det finnes forskjellige typer spiseforstyrrelser.

Anoreksi (Anorexia nervosa), spisevegring.

Ved anoreksi reduseres matinntaket systematisk. Pasienten har en overdimensjonert frykt for fedme, fastsetter lav idealvekt og er ofte underernært. Vektregulering skjer ved innskrenket valg av matsorter, redusert kaloriinntak, selvfremkalte brekninger, bruk av appetittdempende midler, avføringsmidler, diuretika, samt økt fysisk aktivitet. Det er vanlig at menstruasjonen uteblir.

Bulimi (Bulimia nervosa), oksehunger.

Ved bulimi er spiseadferden preget av anfall med ukontrollerte matinntak av store mengder. Vektregulering skjer ved redusert kaloriinntak, selvfremkalte brekninger, bruk av appetittdempende midler, avføringsmidler, diuretika, samt økt fysisk aktivitet. De fleste pasienter med bulimi har normal vekt, eller er litt overvektige.

Tvangsspising (Binge eating), patologisk overspising med rituelt preg.

Denne lidelsen kjennetegnes av tilbakevendende spiseanfall. Pasienten spiser ofte fort, er som oftest alene, overspiser ofte på bestemte dager og spiser seg ubehagelig mett. Pasienten kvitter seg ikke med maten som ved bulimi. Pasienten er vanligvis overvektig.

Spiseforstyrrelser dreier seg ofte om lav og svingende selvfølelse. Mange pasienter erfarer nedsatt kontroll over deler av livet. Kontrollen over matinntakene og kroppen, er ofte et forsøk på å oppnå bedre selvfølelse.

Spiseforstyrrelser rammer både jenter og gutter, kvinner og menn.

Det er viktig å komme raskt til behandling for å redusere omfanget av lidelsen.